En kontrabass alene på scenen er kanskje ikke det folk flest forbinder med julekonsert. Idéen kom etter at jeg i flere år har vært så heldig å få spille kontrabass under adventshagen i Steinerbarnehagen på Hedemarken.

Adventshagen er et av de vakreste og mest stillferdige av de steinerske ritualene. En spiral av granbar legges på gulvet, med et stort, tent lys i midten. Ett og ett barn bærer så sitt eget tente lys inn i spiralen og setter det ned. Ingen sier noe; den eneste lyden er et ensomt instrument som spiller rolige juletoner. I mitt tilfelle – kontrabassen.

Det er noe dypt menneskelig ved å være sammen på denne måten – i stillhet, med lys, konsentrasjon og musikk. Et fellesskap uten ord som minner oss om hva ritualer kan være: øyeblikk av mening, forbindelser mellom fortid og fremtid. 

I konserten Julemeditasjoner for solo kontrabass ønsker jeg å gjenskape noe av denne stemningen. Barna og spiralen av granbar får jeg ikke med meg, men jeg vil forsøke å formidle noe av roen, nærværet og fellesskapet. Kontrabassens mørke klang og kirkerommets resonans inviterer til et meditativt pusterom hvor musikken ikke bare peker mot høytiden, men også åpner for stillhet og ettertanke.