Requiem for a Star – Cosmic Soundscapes of Destruction and Creation er et nytt verk for strykekvartett og kontrabass, skrevet av Sigurd Hole. Musikken er inspirert av komponistens interesse for astronomi, og bilder og observasjoner av døende stjerner i vår egen galakse. For akkurat som en blomst eller et menneske, fødes og dør også stjernene. Noen ender sine liv i voldsomme supernovaeksplosjoner og etterlater seg nøytronstjerner eller sorte hull, mens andre slukner i en stille, fargesprakende glød og kaster sine ytre lag ut i rommet i form av planetariske tåker, før de til slutt ender som hvite dverger - universets ensomme spøkelser. Dette er skjebnen som venter stjerner som vår egen sol. Materien som slynges ut i rommet når en stjerne dør blir langsomt del av nye stjerner, nye planeter, og kanskje nytt liv.

“For meg er visuell astronomi først og fremst en estetisk opplevelse. Det man ser i stjernekikkerten er, i de fleste tilfeller, veldig annerledes enn et fotografi. Lang lukkertid gjør det mulig å fange detaljer og farger på en helt annen måte enn hva øyet kan klare i real time. Men, det som fotografiet aldri kan romme er den subjektive opplevelsen av å stå under stjernehimmelen. Her ligger magien for meg, fotoner som har reist tusener, ja millioner av lysår før de treffer min egen retina akkurat nå. Visuell astronomi blir med dette en merkelig sammensmeltning mellom nåtid, fortid og fremtid som for meg også setter i gang mange ulike tankeprosesser rundt lyd og musikk.

I Requiem for a Star har jeg blant annet latt meg inspirere av ulike visuelle aspekter ved stjernenes livsløp, spesielt planetariske tåker som kan anta mange ulike former og farger. Jeg har forsøkt å fange noen av disse formene i lyd, utforsket hvordan klangfarger og teksturer glir over i hverandre, hvordan stillhet endres fra en tilstand til å bli en bevegelse mot noe annet - for så å forsvinne.”

Verket har et formforløp som er inspirert av den tradisjonelle requiemformen, med fokus på langsomme klanglige transformasjoner og teksturer som flyter ut i ingenting slik stjernene selv gjør i sin oppløsning. Samtidig bærer musikken spor av det menneskelige – melodiske skygger, minner og fragmenter som gradvis smuldrer bort. På denne måten blir verket kanskje et slags klanglig restlandskap: et glimt av noe som har vært, som sakte løses opp og driver videre som støv i det kosmiske mørket.

Et beslektet perspektiv finnes hos forfatter Olaf Stapledon, som formulerte vårt forhold til kosmos på følgende måte i sin banebrytende sci-fi roman Last and First Men (1930) :

Great are the stars, and man is of no account to them. But man is a fair spirit, whom a star conceived and a star kills.

-

Cikada Strykekvartett har i over 30 år utforsket grensene for hva en strykekvartett kan være. Gjennom høyprofilerte samarbeidsprosjekter med noen av vår tids fremste komponister og sin usedvanlige sjanger-messige fleksibilitet utmerker Cikada Strykekvartett seg som et av Nordens fremste ensembler for samtidsmusikk. En sentral del av kvartettens virke har vært å få fram ny norsk musikk for strykekvartett.

Sigurd Holes arbeid belyser dialogen mellom det komponerte og det improviserte i et utforskende lydlandskap hvor musikalske bevegelser og teksturer ofte springer ut fra en stadig pågående utforskning av kontra-bassens klanglige irrganger. Forholdet mellom mennesket og naturen går som en rød tråd gjennom det meste av hans arbeid, og han har høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt for sine verker og utgivelser i medier som The New York Times, BBC og Aftenposten.

CIKADA STRYKEKVARTETT

Karin Hellqvist - fiolin

Sara Övinge - fiolin

Bendik Bjørnstad Foss - bratsj

Torun Sæter Stavseng – cello

KOMPOSISJON OG KONTRABASS

Sigurd Hole